I en verden mettet med AI-produsert innhold, hvordan kan vi som jobber med læring og utvikling fortsatt tilføre reell verdi? Mitt perspektiv: Ved å nedgradere betydningen av innhold og oppgradere verdien av erfaring og det å lære av hverandre ❤️. I vår digitale verden ser vi alle etter menneskelige relasjoner. Hvordan kan vi som jobber med læring og utvikling integrere dette i vår tilnærming til «opplæring»?

Jeg reflekterte over mine egne kursopplevelser, konferanser, seminarer og webinarer, og spurte meg selv: Hva har egentlig blitt igjen av alle de millioner av metoder og teorier jeg har blitt eksponert for? I beste fall en håndfull. Hvorfor det? Fordi det bare var ren informasjon . De arrangementene som hadde en innvirkning på meg i min selvutvikling, var de der jeg kunne lære av andre, prøve ut noe nytt og reflektere over hva jeg kan gjøre annerledes ♀️ Resten er 99,5% glemt ♂️.

Jeg foreslår et radikalt skifte bort fra innhold for oss L&D-folk. En modell som jeg og sikkert mange av dere kjenner til, er 70/20/10-læringsmodellen:

10 % læring gjennom kurs
20 % fra andre
70 % ved å gjøre

Stopper vårt L&D-ansvar ved de 10 %, eller dekker vi hele kaka?

Vi har nylig utviklet en serie virtuelle lederkurs for Helmholtz München, og vi hadde ganske kort utviklingstid. Derfor tok vi utfordringen med å implementere 70/20/10-modellen i disse tretimers virtuelle live-øktene ( bilde: vår justerte læringsmodell).

Delt opp på denne modellen blir 180 minutter:
– 18 (10 %) minutter med teori (jippi!)
– 36 (20 %) minutter med å lære av hverandre (spennende!)
– 126 (70 %) minutter med å «gjøre» (gøy!)

Dette er hva vi gjorde:
I løpet av de 18 minuttene med teori ryddet vi ut mange slides og AI-forslag for å redusere det til de som vil være viktigst for målgruppen.

For de 36 minuttene med læring gjennom andre utviklet og gjennomførte vi en kombinasjon av disse:

– Grupperefleksjoner.
– Tankeeksperimenter.
– Små gåter eller spørrekonkurranser.
– Deling av erfaringer.

Og i løpet av 126 minutter med handlingsbasert læring utviklet vi

– Rollespill.
– Praktisk problemløsning basert på case.
– Utfordringer ved utvikling av felles løsninger.

Alle disse utviklingsoppgavene kan støttes med kunstig intelligens, men det viktigste er å ha én ting klart for seg før du går i gang: ha en klar oppfatning av målgruppens behov, smerter og gevinster, ellers er det lett å havne på et sidespor.

Våre tips for virtuell fasilitering:

– Stop skjermdeling når det er mulig.
– Omfavn stillhet etter spørsmål.
– Still meningsfulle spørsmål og lytt aktivt.
– Prioriter diskusjon fremfor tidsplan.

Tilbakemeldingene fra deltakerne bekreftet at det ubarmhjertige fokuset på erfaring kontra innhold lønner seg: «Jeg elsket at det var praktisk OG hands-on: å lære ved å prøve» og «Det tre timer lange praktiske formatet fungerer perfekt».

Oppsummert: Jeg foreslår at vi omdøper feltet vårt til Learning & Experience (L&E) i stedet for Learning & Development (L&D). Det er her vi kan tilføre ekte verdi i en tid med kunstig intelligens