Safe our human skills!

Antallet oppgaver som utføres av maskiner kontra mennesker, vil øke fra 34 % i 2022 til 43 % i 2027, ifølge studien som ble publisert i rapporten Future of Jobs 2023 av World Economic Forum, og denne andelen vil helt sikkert øke enda mer i løpet av de neste ti årene.

Stadig flere komplekse oppgaver vil bli automatisert av teknologi, og dette vil gi oss muligheten til å posisjonere oss på nytt sammen med teknologien (vennlig sagt;). Spørsmålet er da hva som blir vår rolle som mennesker i den videre utviklingen av kunstig intelligens, stordata og maskinlæring? Hvilke ferdigheter og egenskaper er det som gjør oss mennesker helt unike? Hvordan kan vi bevare det menneskelige i en digital verden?

Som jeg nylig skrev i artikkelen«Houston, vi har et problem«, harvi et betydelig digitalt kompetansegap i Europa, og mange arbeidere og ansatte vil trenge digital kompetanseheving. Men hva med de ikke-digitale ferdighetene? Hvilke ferdigheter og egenskaper er det vi trenger for å vokse og utvikle oss?

De fem viktigste ferdighetene i 2023 ifølge World Economic Forum

1. Kritisk tenkning
2. Kreativ tenkning
3. Motstandsdyktighet, fleksibilitet og smidighet
4. Motivasjon og selvinnsikt
5. Nysgjerrighet og livslang læring

Mitt inntrykk er at de to viktigste ferdighetene som er nevnt ovenfor, som kreativitet og kritisk tenkning, faktisk står i fare for å redusert hvis de ikke aktivt utvikles og pleies i barnehagen, skolen, av oss selv og mer generelt i organisasjoner.

Da jeg nylig snakket med nevøen min, som jobber som barnehagelærer, fortalte han meg at barn i 5-6-årsalderen synes det blir stadig vanskeligere å engasjere seg i kreative aktiviteter. Deres kreative referanser begrenser seg ofte til filmruller de har sett på Tiktok eller Instagram, og de er ikke klar over hvilke andre måter å være kreative på som er tilgjengelige for dem – det krever aktiv undervisning og læring.

På den annen side har jeg lagt merke til at vi som voksne kan slite like mye når det gjelder kreativ tenkning. Da jeg nylig coachet ulike ledere som en del av et lederutviklingsprogram, var det én ferdighet alle scoret lavt på: kreativitet.

Alle kan være kreative, ikke bare kunstnerne blant oss

Jeg er overbevist om at kreativitet ikke er forbeholdt en liten gruppe kunstneriske mennesker der ute – alle kan være og er kreative, ikke bare de som lager vakre tegninger. Det kan være en kraftfull muskel hvis den trenes regelmessig.

Kritisk tenkning er også blitt en superviktig ferdighet, særlig i en verden der vi må kunne skille mellom feil og riktig informasjon og ta veloverveide beslutninger.

Så hva er det vi alle kan gjøre mer regelmessig, slik at vi kan bevare de spesielle menneskelige ferdighetene som maskiner i mange år fremover ikke vil være i stand til å utføre?

Eksempler på kreativ tenkning

• Brainstorming: Dette er en teknikk som brukes for å generere et stort antall ideer på kort tid. Det innebærer fri assosiasjon, der enkeltpersoner oppfordres til å generere så mange ideer som mulig, uten å bedømme eller evaluere dem.
• Lateral tenkning: Dette er en teknikk som innebærer å se på et problem fra et annet perspektiv eller en annen vinkel. Den oppmuntrer enkeltpersoner til å utforske nye og uvanlige muligheter for å løse et problem.
• Mindmapping Dette er en visuell teknikk som går ut på å lage et diagram for å knytte sammen ideer og konsepter. Det hjelper enkeltpersoner med å organisere tankene og ideene sine på en ikke-lineær måte.
• Design thinking: Dette er en problemløsningstilnærming som legger vekt på empati, eksperimentering og iterative prosesser. Den oppmuntrer enkeltpersoner til å lage prototyper og teste ideene sine for å finne innovative løsninger på komplekse problemer.

Eksempler på kritisk tenkning

• Analyse av argumenter: Kritisk tenkning innebærer å identifisere hovedargumentene i en tekst eller tale og vurdere deres gyldighet, sammenheng og styrke. Dette innebærer blant annet å vurdere bevisene som presenteres, antagelsene som gjøres, og de logiske sammenhengene mellom premissene og konklusjonen.
• Problemløsning: Kritisk tenkning innebærer å identifisere og definere problemer, vurdere alternative løsninger og evaluere fordeler og ulemper ved disse. Det innebærer også å velge den beste løsningen basert på bevis, logikk og sunn dømmekraft.
• Vurdere kilder: Kritisk tenkning innebærer å vurdere påliteligheten, gyldigheten og relevansen til informasjonskilder, for eksempel artikler, bøker og nettsteder. Dette innebærer blant annet å vurdere forfatterens referanser, publikasjonens omdømme og kvaliteten på bevisene som presenteres.
• Å ta beslutninger: Kritisk tenkning innebærer å evaluere alternativer og ta informerte beslutninger basert på bevis og logisk analyse. Dette innebærer å vurdere de potensielle konsekvensene av ulike alternativer, veie fordeler og ulemper opp mot hverandre og velge den beste fremgangsmåten.
• Reflekterende tenkning: Kritisk tenkning innebærer å reflektere over egne tankeprosesser, fordommer og antakelser. Dette innebærer blant annet å erkjenne egne begrensninger, søke tilbakemeldinger fra andre og kontinuerlig evaluere og revidere egen tenkning.

Jeg vil anbefale å lære eller oppdatere kunnskapen din om disse metodene – det finnes mange gode kurs om kreativitet og kritisk tenkning på Linkedin Learning, Coursera osv. som kan hjelpe deg med å bruke disse teknikkene mer regelmessig

For min egen del vil jeg forplikte meg til å minne meg selv på følgende hver dag: Ta meg tid til å reflektere før jeg tar en beslutning, sier noe eller handler, og bruk enten kreativ eller kritisk tenkning for å få et bredere perspektiv før jeg tar en kritisk beslutning.

Hva er dine oppfatninger og erfaringer rundt dette temaet? Synes du det er vanskelig å sette av tid til kreativitet eller kritisk tenkning? Del gjerne eller ta kontakt med meg for en prat.

Les på LinkedIn